Ved høytider hvor familie og venner samles og feirer er det spesielt mange mennesker som er ekstra sårbare. Julen er en høytid hvor mange føler seg motløse og langt nede. Mange gruer seg til julen og for dem er dette en tid på året hvor mørket senker seg bokstavelig talt.
Det er mange som strever med for eksempel depresjon hele året og høytidene gjør det bare mer synlig for de dette gjelder. Det blir en stor kontrast når alt rundt en dreier seg om glede og sosiale sammenkomster og kan på toppen av en depresjon, føle dårlig samvittighet for at de ikke kjenner dette på innsiden. Mange er flinke til å sette på masken for ikke å skuffe familie og venner rundt en selv.
Profesjonell hjelp er å investere i en selv
Går vi tilbake 30-40 år så varte julen fra midten av desember ut i 1-2 uken av januar. I dag begynner mange butikker å pynte til jul allerede i midten av oktober. De fleste butikker har satt første november som den dagen man setter i gang med julemusikk. For veldig mange blir dette en utrolig lang høytid og for de som gruer seg eller som føler de blir dradd under, virker disse månedene helt uoverkommelige.
Uansett årstid, om det er mai eller desember så trenger mange hjelp til å samle tankene og få satt ord på hva som skjer med dem selv. Å oppsøke profesjonell hjelp hos en psykolog eller terapeut kan være vanskelig i seg selv. Det ligger fremdeles et stigma over psykisk helse i samfunnet, selv om det er blitt med åpenhet om emnet de siste årene. For noen kan slike jevnlige samtaler over en kortere tid hjelpe godt. Andre får kanskje en diagnose som gjør at behandling kan starte og dermed se muligheten for en bedre hverdag.
Oppfatter man tegn?
En venn eller et familiemedlem bryter kanskje sammen og kanskje er det så alvorlig at denne personen blir innlagt. De som sitter igjen, ønsker å hjelpe og skulle nok ønske det var noe en kunne gjort før det gikk så langt. For mange vil slikt komme som lyn fra klar himmel, og man vil sitte igjen med mange spørsmål. Et av spørsmålene er kanskje hvorfor de ikke ba en om hjelp?
Å slite med psykisk helse kan være lammende på flere måter. Det er mange som er flau, skammer seg og klarer ikke be om hjelp. Plager som for eksempel angst kan også være svært vanskelig for andre å forstå.
Kanskje har dette familiemedlemmet sagt ifra flere ganger, men man har ikke tatt det for det det egentlig var. Hvorfor blir han ikke med på ting? Hvis han har svart mange ganger at han ikke orker å gå inn i butikker for det er så mange mennesker der, så kan det hende at man ikke har forstått den økende sosiale angsten.
Den gode samtalen
Vi kan alle gjøre noe! Å få lov til å være åpen og normalisere tabubelagte emner kan frigjøre skam og flauhet over følelser og tanker. La mennesker rundt en få rom til å si hva som er deres tankekjør. Bare det at man lytter og er der vil for mange være en hjelp. Prøv å holde igjen med plattheter som «jeg forstår hvordan du har det» og unngå å komme med dine egne historier.
At man vier hele sin oppmerksomhet mot en person og ikke gjør annet enn å lytte er ofte en god start. Å sitte stille sammen uten å snakke kan også være en god samtale.
Psykologer og spesialister i Oslo er for de fleste en virkelig hjelp som nytter. Samtale med de som står en nær er godt og viktig, men en person som sliter vil ha vanskeligheter med å tømme seg for det som føles altfor rått. Det kreves erfaring og spesialkompetanse for å kunne ta samtalen over til en behandlende samtale. Det oppleves også enklere å si høyt det som er i de innerste tankene til en man ikke kjenner personlig.
Selvmord – et rop om hjelp
Et svært tabubelagt tema som har fått mye medieomtale den siste tiden er selvmord. Med forfatteren og kunstneren Ari Behns selvmord 1. juledag, ble samtalene denne julen veldig annerledes for mange her i landet. Verdens helseorganisasjon viser til statistiske tall på antall selvmord årlig:
- I Norge er det årlig rundt 550 personer som tar selvmord og det er fordelt på ca. 150 kvinner og rundt 400 menn.
- På verdensbasis er det over en million mennesker.
Det viktigste å ta med seg er at informasjon og hjelp faktisk er forebyggende, og dette hindrer mennesker i å ta et slikt skritt. Man vet hva risikofaktorene er, og for eksempel depresjon og tidligere selvmordsforsøk er med på å øke risikoen.
Mediefokus og smitteeffekt
I et intervju med NRK sier selvmordforsker Fredrik Walby, at han er kritisk til pressedekningen selvmordet til Ari Behn har fått. Han mener dekningen har vært altfor ensidig og unyansert, slik at man sitter igjen med en hyllest som bare har hatt fokus på de positive og sterke sidene til denne personen. Romantisering kan være farlig og i virke i verste fall smittende.
Generalsekretæren i Landsforeningen for etterlatte etter selvmord (LEVE) Terese Grøm, sier i det samme intervjuet at det er problematisk med så stort fokus på hyllest etter en slike tragedier. Fokuset bør i hovedsak være på at selvmord er en krise, og befinner man seg i en slik krise trengs hjelp for å komme seg ut.
Ta vare på kropp og sinn
Nyttårsforsettene man lager seg handler stort sett om å komme seg i fysisk god form. Være klar for bikini til våren. Hvorfor ikke sette seg opp på en samtaletime med en terapeut nå i januar istedenfor å melde seg inn på et treningsstudio?
Kilder:
https://samtalen.no/
https://www.nrk.no/dokumentar/xl/_-vanvittig-hoye-selvmordstall-1.13999083
https://tidsskriftet.no/2019/07/kronikk/hvorfor-gar-ikke-selvmordsraten-ned-i-norge
https://no.wikipedia.org/wiki/Selvmord
https://www.nrk.no/norge/selvmordsforsker-kritisk-til-pressens-dekning-av-ari-behns-dod-1.14845987